FilMet Film@oslomet.no https://hogskolen-i-oslo-og-akershus.23video.com no-no Visualplatform http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss FilMet episodic no https://hogskolen-i-oslo-og-akershus.23video.com/files/rv1.63/sitelogo.gif https://hogskolen-i-oslo-og-akershus.23video.com http://film.oslomet.no/spesialepisode-kai-podden-live-fra <p><p>I denne spesialepisoden får du opptaket fra KAIs arrangement under Arendalsuka. Alle er enige om at flere må i arbeid. Men hvorfor er det så vanskelig å inkludere flere i arbeidslivet? Og hva skjer når målet om færre på trygd kolliderer med behovet for økonomisk trygghet, helse og verdighet?</p><p>Lars Inge Terum og Heidi Moen Gjersøe presenterte boka ‹‹Flere i jobb, færre på trygd?››, før arbeids- og velferdsdirektør Hege Nilssen og statssekretær Line Eldring (Ap) kommenterte boka. Deretter møttes de fire til panelsamtale om arbeidslinja, Nav og hvordan ansatte i Navs frontlinje må balansere målet om å få flere i jobb med å ivareta rettighetene til dem som ikke kan arbeide.</p><p>Se hele arrangementet i denne spesialepisoden av KAI-podden LIVE fra Arendalsuka.</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/spesialepisode-kai-podden-live-fra"><img src="http://film.oslomet.no/64968555/130615337/de20238e474f533a0c9d5d55fe7aeea1/standard/download-23-thumbnail.jpg" width="1600" height="960"/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/130615337 Thu, 20 Aug 2026 10:27:35 GMT Spesialepisode: KAI-podden LIVE fra Arendalsuka – Flere i jobb, men for... I denne spesialepisoden får du opptaket fra KAIs arrangement under Arendalsuka. Alle er enige om at flere må i arbeid. Men hvorfor er det så vanskelig å inkludere flere i arbeidslivet? Og hva skjer når målet om færre på trygd kolliderer med behovet for økonomisk trygghet, helse og verdighet?Lars Inge Terum og Heidi Moen Gjersøe presenterte boka ‹‹Flere i jobb, færre på trygd?››, før arbeids- og velferdsdirektør Hege Nilssen og statssekretær Line Eldring (Ap) kommenterte boka. Deretter møttes de fire til panelsamtale om arbeidslinja, Nav og hvordan ansatte i Navs frontlinje må balansere målet om å få flere i jobb med å ivareta rettighetene til dem som ikke kan arbeide.Se hele arrangementet i denne spesialepisoden av KAI-podden LIVE fra Arendalsuka. I denne spesialepisoden får du opptaket fra KAIs arrangement under Arendalsuka. Alle er enige om at flere må i arbeid. Men hvorfor er det så vanskelig å inkludere flere i arbeidslivet? Og hva skjer når målet om færre på trygd kolliderer med... FilMet 44:46 <p><p>I denne spesialepisoden får du opptaket fra KAIs arrangement under Arendalsuka. Alle er enige om at flere må i arbeid. Men hvorfor er det så vanskelig å inkludere flere i arbeidslivet? Og hva skjer når målet om færre på trygd kolliderer med behovet for økonomisk trygghet, helse og verdighet?</p><p>Lars Inge Terum og Heidi Moen Gjersøe presenterte boka ‹‹Flere i jobb, færre på trygd?››, før arbeids- og velferdsdirektør Hege Nilssen og statssekretær Line Eldring (Ap) kommenterte boka. Deretter møttes de fire til panelsamtale om arbeidslinja, Nav og hvordan ansatte i Navs frontlinje må balansere målet om å få flere i jobb med å ivareta rettighetene til dem som ikke kan arbeide.</p><p>Se hele arrangementet i denne spesialepisoden av KAI-podden LIVE fra Arendalsuka.</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/spesialepisode-kai-podden-live-fra"><img src="http://film.oslomet.no/64968555/130615337/de20238e474f533a0c9d5d55fe7aeea1/standard/download-23-thumbnail.jpg" width="1600" height="960"/></a></p> 2026 arbeidsinkludering arendalsuka kai kai-podden http://film.oslomet.no/hvordan-kan-kunstig-intelligens <p><p>Kunstig intelligens tas i økende grad i bruk i kommunenes integreringsarbeid og i opplæringen for flerspråklige ungdom og voksne. Hvordan sikrer vi at teknologien faktisk fremmer læring og integrering?</p><p style="text-align: left;">Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2026, i regi av NAFO og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet</p><p style="text-align: left;">Medvirkende:</p><ul><li><p>Benedicte Hollen, avdelingleder, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)</p></li><li><p>Gaute Thøgersen, IKT-ansvarlig, Larvik Læringssenter</p></li><li><p>Helene Aarem, seksjonssjef, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), OsloMet</p></li><li><p>Kari Mari Jonsmoen, professor, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet</p></li><li><p>Steinar Karstensen,&nbsp; dosent, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMet</p></li><li><p>Marit Lunde (ordstyrer), senterleder, NAFO, OsloMet</p></li></ul><p></p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/hvordan-kan-kunstig-intelligens"><img src="http://film.oslomet.no/64968558/130665493/f7090f4830fa36133913f975edd710c5/standard/download-17-thumbnail.jpg" width="1600" height="960"/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/130665493 Wed, 19 Aug 2026 15:07:20 GMT Hvordan kan kunstig intelligens støtte intgrering og læring i skole og... Kunstig intelligens tas i økende grad i bruk i kommunenes integreringsarbeid og i opplæringen for flerspråklige ungdom og voksne. Hvordan sikrer vi at teknologien faktisk fremmer læring og integrering?Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2026, i regi av NAFO og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMetMedvirkende:Benedicte Hollen, avdelingleder, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)Gaute Thøgersen, IKT-ansvarlig, Larvik LæringssenterHelene Aarem, seksjonssjef, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), OsloMetKari Mari Jonsmoen, professor, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMetSteinar Karstensen, dosent, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMetMarit Lunde (ordstyrer), senterleder, NAFO, OsloMet Kunstig intelligens tas i økende grad i bruk i kommunenes integreringsarbeid og i opplæringen for flerspråklige ungdom og voksne. Hvordan sikrer vi at teknologien faktisk fremmer læring og integrering?Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2026, i... FilMet 45:14 <p><p>Kunstig intelligens tas i økende grad i bruk i kommunenes integreringsarbeid og i opplæringen for flerspråklige ungdom og voksne. Hvordan sikrer vi at teknologien faktisk fremmer læring og integrering?</p><p style="text-align: left;">Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2026, i regi av NAFO og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet</p><p style="text-align: left;">Medvirkende:</p><ul><li><p>Benedicte Hollen, avdelingleder, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)</p></li><li><p>Gaute Thøgersen, IKT-ansvarlig, Larvik Læringssenter</p></li><li><p>Helene Aarem, seksjonssjef, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), OsloMet</p></li><li><p>Kari Mari Jonsmoen, professor, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet</p></li><li><p>Steinar Karstensen,&nbsp; dosent, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMet</p></li><li><p>Marit Lunde (ordstyrer), senterleder, NAFO, OsloMet</p></li></ul><p></p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/hvordan-kan-kunstig-intelligens"><img src="http://film.oslomet.no/64968558/130665493/f7090f4830fa36133913f975edd710c5/standard/download-17-thumbnail.jpg" width="1600" height="960"/></a></p> 2026 arendalsuka Arendalsuka 2026 fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier integrering ki læring nafo http://film.oslomet.no/barnehagelaerere-hvordan-skal-vi <p><p>Mangelen på kvalifiserte barnehagelærere rammer kvaliteten i barnehagen. Hva skal til for at flere velger barnehagelærerutdanning - og for at de blir værende i yrket?&nbsp;</p><p>Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2026, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet</p><p style="text-align: left;">Medvirkende:</p><ul><li><p>Lars Petter Gulbrandsen, forsker, NOVA, OsloMet</p></li><li><p>Margareth Eilifsen, dosent, Høgskulen på Vestlandet</p></li><li><p>Fredrik Grønvold, masterstudent, OsloMet</p></li><li><p>Marius Larsen, styrer, Midtstuen Kanvas-barnehage</p></li><li><p>Tor Eirik Rasmussen, leder, Foreldreutvalget for barnehager</p></li><li><p>Kristin Danielsen Wolf (ordstyrer), instituttleder, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet</p></li></ul><p></p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/barnehagelaerere-hvordan-skal-vi"><img src="http://film.oslomet.no/64968568/130665209/706dcfb9cd736fd2234de14ba596ca3a/standard/download-15-thumbnail.jpg" width="1600" height="960"/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/130665209 Wed, 19 Aug 2026 14:55:02 GMT Barnehagelærere: Hvordan skal vi rekruttere, motivere og beholde dem? Mangelen på kvalifiserte barnehagelærere rammer kvaliteten i barnehagen. Hva skal til for at flere velger barnehagelærerutdanning - og for at de blir værende i yrket?Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2026, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMetMedvirkende:Lars Petter Gulbrandsen, forsker, NOVA, OsloMetMargareth Eilifsen, dosent, Høgskulen på VestlandetFredrik Grønvold, masterstudent, OsloMetMarius Larsen, styrer, Midtstuen Kanvas-barnehageTor Eirik Rasmussen, leder, Foreldreutvalget for barnehagerKristin Danielsen Wolf (ordstyrer), instituttleder, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet Mangelen på kvalifiserte barnehagelærere rammer kvaliteten i barnehagen. Hva skal til for at flere velger barnehagelærerutdanning - og for at de blir værende i yrket?Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2026, i regi av Fakultet for lærerutdanning... FilMet 44:49 <p><p>Mangelen på kvalifiserte barnehagelærere rammer kvaliteten i barnehagen. Hva skal til for at flere velger barnehagelærerutdanning - og for at de blir værende i yrket?&nbsp;</p><p>Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2026, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet</p><p style="text-align: left;">Medvirkende:</p><ul><li><p>Lars Petter Gulbrandsen, forsker, NOVA, OsloMet</p></li><li><p>Margareth Eilifsen, dosent, Høgskulen på Vestlandet</p></li><li><p>Fredrik Grønvold, masterstudent, OsloMet</p></li><li><p>Marius Larsen, styrer, Midtstuen Kanvas-barnehage</p></li><li><p>Tor Eirik Rasmussen, leder, Foreldreutvalget for barnehager</p></li><li><p>Kristin Danielsen Wolf (ordstyrer), instituttleder, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet</p></li></ul><p></p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/barnehagelaerere-hvordan-skal-vi"><img src="http://film.oslomet.no/64968568/130665209/706dcfb9cd736fd2234de14ba596ca3a/standard/download-15-thumbnail.jpg" width="1600" height="960"/></a></p> 2026 arendals arendalsuka Arendalsuka 2026 barnehage barnehagelærerutdanning fakultet fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier http://film.oslomet.no/forskning-i-bruk-hvor-er <p><p>Det produseres mye god og relevant utdanningsforskning. Men utdanningssektoren mangler en forskningsøkologi som bringer kunnskapsproduksjon, forvaltning og profesjonspraksis sammen.</p><p>Hvilke strukturer og roller, og hvilken ansvarsfordeling må på plass, eller videreutvikles, for at forskningen i større grad skal nå ut til aktører i sektoren? Og hvordan kan utfordringer i barnehage, skole og høyere utdanning påvirke hva slags forskning som prioriteres?</p><p style="text-align: left;">Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2026, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet og Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger</p><p style="text-align: left;">Medvirkende:</p><ul><li><p>Morten Rosenkvist, direktør, Utdanningsdirektoratet</p></li><li><p>Oddrun Samdal, porteføljestyreleder utdanning og velferd, Forskningsrådet</p></li><li><p>Kristin Eidet Robstad, direktør oppvekst, Kristiansand kommune</p></li><li><p>Håkon Kavli, avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet</p></li><li><p>Elisabeth E. S. Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger</p></li><li><p>Joanna Melby Myhre,&nbsp; leder, Lærerstudentene i Utdanningsforbundet</p></li><li><p>Sølvi Mausethagen, prodekan og professor, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Senter for profesjonsforskning, OsloMet</p></li><li><p>Elaine Munthe,&nbsp; professor, Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger</p></li><li><p>Gørill Warvik Vedeler (ordstyrer), førsteamanuensis, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet</p></li></ul><p></p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/forskning-i-bruk-hvor-er"><img src="http://film.oslomet.no/64968577/130659362/b8a9ad7c61b0c0f33817b3bc9d0fa8cf/standard/download-24-thumbnail.jpg" width="1600" height="960"/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/130659362 Wed, 19 Aug 2026 14:08:55 GMT Forskning i bruk: Hvor er forskningsøkologien for utdanningssektoren? Det produseres mye god og relevant utdanningsforskning. Men utdanningssektoren mangler en forskningsøkologi som bringer kunnskapsproduksjon, forvaltning og profesjonspraksis sammen.Hvilke strukturer og roller, og hvilken ansvarsfordeling må på plass, eller videreutvikles, for at forskningen i større grad skal nå ut til aktører i sektoren? Og hvordan kan utfordringer i barnehage, skole og høyere utdanning påvirke hva slags forskning som prioriteres?Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2026, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet og Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i StavangerMedvirkende:Morten Rosenkvist, direktør, UtdanningsdirektoratetOddrun Samdal, porteføljestyreleder utdanning og velferd, ForskningsrådetKristin Eidet Robstad, direktør oppvekst, Kristiansand kommuneHåkon Kavli, avdelingsdirektør, KunnskapsdepartementetElisabeth E. S. Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i StavangerJoanna Melby Myhre, leder, Lærerstudentene i UtdanningsforbundetSølvi Mausethagen, prodekan og professor, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Senter for profesjonsforskning, OsloMetElaine Munthe, professor, Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i StavangerGørill Warvik Vedeler (ordstyrer), førsteamanuensis, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet Det produseres mye god og relevant utdanningsforskning. Men utdanningssektoren mangler en forskningsøkologi som bringer kunnskapsproduksjon, forvaltning og profesjonspraksis sammen.Hvilke strukturer og roller, og hvilken ansvarsfordeling må på... FilMet 48:35 <p><p>Det produseres mye god og relevant utdanningsforskning. Men utdanningssektoren mangler en forskningsøkologi som bringer kunnskapsproduksjon, forvaltning og profesjonspraksis sammen.</p><p>Hvilke strukturer og roller, og hvilken ansvarsfordeling må på plass, eller videreutvikles, for at forskningen i større grad skal nå ut til aktører i sektoren? Og hvordan kan utfordringer i barnehage, skole og høyere utdanning påvirke hva slags forskning som prioriteres?</p><p style="text-align: left;">Opptak fra arrangement på Arendalsuka 2026, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet og Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger</p><p style="text-align: left;">Medvirkende:</p><ul><li><p>Morten Rosenkvist, direktør, Utdanningsdirektoratet</p></li><li><p>Oddrun Samdal, porteføljestyreleder utdanning og velferd, Forskningsrådet</p></li><li><p>Kristin Eidet Robstad, direktør oppvekst, Kristiansand kommune</p></li><li><p>Håkon Kavli, avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet</p></li><li><p>Elisabeth E. S. Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger</p></li><li><p>Joanna Melby Myhre,&nbsp; leder, Lærerstudentene i Utdanningsforbundet</p></li><li><p>Sølvi Mausethagen, prodekan og professor, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Senter for profesjonsforskning, OsloMet</p></li><li><p>Elaine Munthe,&nbsp; professor, Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger</p></li><li><p>Gørill Warvik Vedeler (ordstyrer), førsteamanuensis, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet</p></li></ul><p></p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/forskning-i-bruk-hvor-er"><img src="http://film.oslomet.no/64968577/130659362/b8a9ad7c61b0c0f33817b3bc9d0fa8cf/standard/download-24-thumbnail.jpg" width="1600" height="960"/></a></p> 2026 arendalsuka Arendalsuka 2026 fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier utdanningsforskning http://film.oslomet.no/skolesupplerende-tiltak-trussel <p><p>Frafall i skolen er en tverrpolitisk utfordring som angår hele samfunnet. Flere sosiale entreprenører har utviklet tiltak som skal styrke skolegangen, spesielt for elever som sliter med motivasjon og mestring. Men hvor godt fungerer det med denne typen tiltak som foregår utenfor skolen– og hva bidrar de faktisk med i skolen? I dette seminaret satte vi søkelyset mot Guttas Campus og Flyt – to programmer som opererer både i og utenfor skolen. <br>På seminaret spurte vi:<br>– Er tiltak utenfor skolen avgjørende for å gi mestring og bedre faglig utvikling for alle i skolen?<br>– Er denne type tiltak en alternativ form for smågrupper og nivådeling?</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/skolesupplerende-tiltak-trussel"><img src="http://film.oslomet.no/64968556/116874208/2584ec898fac32dd6324b86c88c98f05/standard/download-11-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/116874208 Mon, 29 Sep 2025 14:27:46 GMT Skolesupplerende tiltak – trussel eller redning for enhetsskolen? Frafall i skolen er en tverrpolitisk utfordring som angår hele samfunnet. Flere sosiale entreprenører har utviklet tiltak som skal styrke skolegangen, spesielt for elever som sliter med motivasjon og mestring. Men hvor godt fungerer det med denne typen tiltak som foregår utenfor skolen– og hva bidrar de faktisk med i skolen? I dette seminaret satte vi søkelyset mot Guttas Campus og Flyt – to programmer som opererer både i og utenfor skolen. På seminaret spurte vi:– Er tiltak utenfor skolen avgjørende for å gi mestring og bedre faglig utvikling for alle i skolen?– Er denne type tiltak en alternativ form for smågrupper og nivådeling? Frafall i skolen er en tverrpolitisk utfordring som angår hele samfunnet. Flere sosiale entreprenører har utviklet tiltak som skal styrke skolegangen, spesielt for elever som sliter med motivasjon og mestring. Men hvor godt fungerer det med denne... FilMet 21:26 <p><p>Frafall i skolen er en tverrpolitisk utfordring som angår hele samfunnet. Flere sosiale entreprenører har utviklet tiltak som skal styrke skolegangen, spesielt for elever som sliter med motivasjon og mestring. Men hvor godt fungerer det med denne typen tiltak som foregår utenfor skolen– og hva bidrar de faktisk med i skolen? I dette seminaret satte vi søkelyset mot Guttas Campus og Flyt – to programmer som opererer både i og utenfor skolen. <br>På seminaret spurte vi:<br>– Er tiltak utenfor skolen avgjørende for å gi mestring og bedre faglig utvikling for alle i skolen?<br>– Er denne type tiltak en alternativ form for smågrupper og nivådeling?</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/skolesupplerende-tiltak-trussel"><img src="http://film.oslomet.no/64968556/116874208/2584ec898fac32dd6324b86c88c98f05/standard/download-11-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> 2025 Arendalsuka NOVA SVA http://film.oslomet.no/er-norske-byer-segregerte <p><p>«Segregering» handler ikke nødvendigvis om historiske raselover i land langt borte. Det er et fenomen som lever i beste velgående, også i Norge. Mange prosesser som driver segregering, er konstant i spill i det norske samfunnet. Boligpriser, omdømme, stedsidentitet og andre faktorer henger sammen på kompliserte måter, som ikke nødvendigvis styres av noen spesifikk agenda eller intensjon. Det trengs ingen dårlig vilje for å skape segregerte byer og tettsteder.</p><p style="text-align: start">Ta bare hjemstedet ditt. Det finnes et sted hvor de med penger bor, og et sted der de med mindre bor. Og alle vet det. Det finnes steder hvor det bor flere med minoritetsbakgrunn. Steder hvor politiet patruljerer oftere. Det finnes kanskje steder hvor det lukter hasj, steder hvor det lukter gjødsel, steder hvor det lukter fabrikk, steder hvor det lukter nyslått plen.</p><p style="text-align: start">Segregering er det motsatte av integrering, og det skjer rundt oss hele tiden. I norske byer og tettsteder bor mennesker med ulik økonomi, bakgrunn og etnisitet, men ikke alltid side om side. Vi liker å se på oss selv som et egalitært samfunn, med høy sosial mobilitet. Er det sant, eller er vi i ferd med å segregere det norske samfunnet? Hvordan har vi i så fall kommet hit, og hva betyr det for oss å bo i segregerte byer og regioner?</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/er-norske-byer-segregerte"><img src="http://film.oslomet.no/64968567/116874237/b5c71d97fb2ff744470d3f9cc1bdbf77/standard/download-12-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/116874237 Mon, 29 Sep 2025 14:27:09 GMT Er norske byer segregerte? «Segregering» handler ikke nødvendigvis om historiske raselover i land langt borte. Det er et fenomen som lever i beste velgående, også i Norge. Mange prosesser som driver segregering, er konstant i spill i det norske samfunnet. Boligpriser, omdømme, stedsidentitet og andre faktorer henger sammen på kompliserte måter, som ikke nødvendigvis styres av noen spesifikk agenda eller intensjon. Det trengs ingen dårlig vilje for å skape segregerte byer og tettsteder.Ta bare hjemstedet ditt. Det finnes et sted hvor de med penger bor, og et sted der de med mindre bor. Og alle vet det. Det finnes steder hvor det bor flere med minoritetsbakgrunn. Steder hvor politiet patruljerer oftere. Det finnes kanskje steder hvor det lukter hasj, steder hvor det lukter gjødsel, steder hvor det lukter fabrikk, steder hvor det lukter nyslått plen.Segregering er det motsatte av integrering, og det skjer rundt oss hele tiden. I norske byer og tettsteder bor mennesker med ulik økonomi, bakgrunn og etnisitet, men ikke alltid side om side. Vi liker å se på oss selv som et egalitært samfunn, med høy sosial mobilitet. Er det sant, eller er vi i ferd med å segregere det norske samfunnet? Hvordan har vi i så fall kommet hit, og hva betyr det for oss å bo i segregerte byer og regioner? «Segregering» handler ikke nødvendigvis om historiske raselover i land langt borte. Det er et fenomen som lever i beste velgående, også i Norge. Mange prosesser som driver segregering, er konstant i spill i det norske samfunnet. Boligpriser,... FilMet 21:30 <p><p>«Segregering» handler ikke nødvendigvis om historiske raselover i land langt borte. Det er et fenomen som lever i beste velgående, også i Norge. Mange prosesser som driver segregering, er konstant i spill i det norske samfunnet. Boligpriser, omdømme, stedsidentitet og andre faktorer henger sammen på kompliserte måter, som ikke nødvendigvis styres av noen spesifikk agenda eller intensjon. Det trengs ingen dårlig vilje for å skape segregerte byer og tettsteder.</p><p style="text-align: start">Ta bare hjemstedet ditt. Det finnes et sted hvor de med penger bor, og et sted der de med mindre bor. Og alle vet det. Det finnes steder hvor det bor flere med minoritetsbakgrunn. Steder hvor politiet patruljerer oftere. Det finnes kanskje steder hvor det lukter hasj, steder hvor det lukter gjødsel, steder hvor det lukter fabrikk, steder hvor det lukter nyslått plen.</p><p style="text-align: start">Segregering er det motsatte av integrering, og det skjer rundt oss hele tiden. I norske byer og tettsteder bor mennesker med ulik økonomi, bakgrunn og etnisitet, men ikke alltid side om side. Vi liker å se på oss selv som et egalitært samfunn, med høy sosial mobilitet. Er det sant, eller er vi i ferd med å segregere det norske samfunnet? Hvordan har vi i så fall kommet hit, og hva betyr det for oss å bo i segregerte byer og regioner?</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/er-norske-byer-segregerte"><img src="http://film.oslomet.no/64968567/116874237/b5c71d97fb2ff744470d3f9cc1bdbf77/standard/download-12-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> 2025 Arendalsuka segregering http://film.oslomet.no/lansering-ungdata-2025 <p><p>Gjennom Ungdata svarer skoleelever over hele landet på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene gir oss innsikt i ungdoms forhold til familie, venner, skole, fritid, helse og rus, seksualitet og mye mer. Mye av hva vi vet om hvordan det er å være ung i Norge i dag kommer herfra. Opptak av lansering av tallene fra 2025 på Arendalsuka.</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/lansering-ungdata-2025"><img src="http://film.oslomet.no/64968569/116874173/1a82090116523b36f1f9464f602c6a36/standard/download-13-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/116874173 Mon, 29 Sep 2025 14:26:14 GMT Lansering: Ungdata 2025 Gjennom Ungdata svarer skoleelever over hele landet på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene gir oss innsikt i ungdoms forhold til familie, venner, skole, fritid, helse og rus, seksualitet og mye mer. Mye av hva vi vet om hvordan det er å være ung i Norge i dag kommer herfra. Opptak av lansering av tallene fra 2025 på Arendalsuka. Gjennom Ungdata svarer skoleelever over hele landet på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene gir oss innsikt i ungdoms forhold til familie, venner, skole, fritid, helse og rus, seksualitet og mye mer. Mye... FilMet 15:03 <p><p>Gjennom Ungdata svarer skoleelever over hele landet på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene gir oss innsikt i ungdoms forhold til familie, venner, skole, fritid, helse og rus, seksualitet og mye mer. Mye av hva vi vet om hvordan det er å være ung i Norge i dag kommer herfra. Opptak av lansering av tallene fra 2025 på Arendalsuka.</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/lansering-ungdata-2025"><img src="http://film.oslomet.no/64968569/116874173/1a82090116523b36f1f9464f602c6a36/standard/download-13-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> 2025 Arendalsuka ungdata http://film.oslomet.no/hvor-vanskelig-er-det-for-unge-a <p><p>Er det vanskeligere enn noensinne for unge å etablere seg på boligmarkedet? Norge er et land hvor likhet lenge har stått høyt i kurs. Den moderne velferdsstaten Norge har gått langt for å sikre et mest mulig egalitært samfunn innen utdanning, helse og arbeidsliv. Lenge var boligsektoren også strengt regulert. Men ikke lenger. Et regime hvor markedskreftene råder har vokst frem. Prisvekst kommer i rykk og napp, med store geografiske forskjeller. I løpet av de siste tiårene har noen blitt boligmillionærer, mens andre bor seg fattige. Hva er konsekvensene for unge boligkjøpere? <br>Presentasjon på Arendalsuka av forskningsdata som viser virkeligheten unge boligkjøpere møter ute på markedet.</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/hvor-vanskelig-er-det-for-unge-a"><img src="http://film.oslomet.no/64968561/116874058/a923939c889ff41b61f2bd7e7a82be01/standard/download-11-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/116874058 Mon, 29 Sep 2025 14:25:28 GMT Hvor vanskelig er det for unge å kjøpe bolig i dag? Er det vanskeligere enn noensinne for unge å etablere seg på boligmarkedet? Norge er et land hvor likhet lenge har stått høyt i kurs. Den moderne velferdsstaten Norge har gått langt for å sikre et mest mulig egalitært samfunn innen utdanning, helse og arbeidsliv. Lenge var boligsektoren også strengt regulert. Men ikke lenger. Et regime hvor markedskreftene råder har vokst frem. Prisvekst kommer i rykk og napp, med store geografiske forskjeller. I løpet av de siste tiårene har noen blitt boligmillionærer, mens andre bor seg fattige. Hva er konsekvensene for unge boligkjøpere? Presentasjon på Arendalsuka av forskningsdata som viser virkeligheten unge boligkjøpere møter ute på markedet. Er det vanskeligere enn noensinne for unge å etablere seg på boligmarkedet? Norge er et land hvor likhet lenge har stått høyt i kurs. Den moderne velferdsstaten Norge har gått langt for å sikre et mest mulig egalitært samfunn innen utdanning,... FilMet 19:10 <p><p>Er det vanskeligere enn noensinne for unge å etablere seg på boligmarkedet? Norge er et land hvor likhet lenge har stått høyt i kurs. Den moderne velferdsstaten Norge har gått langt for å sikre et mest mulig egalitært samfunn innen utdanning, helse og arbeidsliv. Lenge var boligsektoren også strengt regulert. Men ikke lenger. Et regime hvor markedskreftene råder har vokst frem. Prisvekst kommer i rykk og napp, med store geografiske forskjeller. I løpet av de siste tiårene har noen blitt boligmillionærer, mens andre bor seg fattige. Hva er konsekvensene for unge boligkjøpere? <br>Presentasjon på Arendalsuka av forskningsdata som viser virkeligheten unge boligkjøpere møter ute på markedet.</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/hvor-vanskelig-er-det-for-unge-a"><img src="http://film.oslomet.no/64968561/116874058/a923939c889ff41b61f2bd7e7a82be01/standard/download-11-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> 2025 arendalsuka bolig unge http://film.oslomet.no/vil-generasjon-z-baere <p><p>Norge står foran et økende press på velferdsstaten. Samtidig er generasjon Z på vei inn i arbeidslivet. Er de forberedt på innsatsen som vil kreves for å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag? Er de motiverte for å jobbe?<br>Enkelte bekymrer seg for arbeidsmoral deres. Det hevdes at de krever for mye fleksibilitet og balanse mellom fritid og jobb. Mye står på spill. Vil de være i stand til å finansiere velferdsstaten? Vil sikkerhetsnettet vårt rakne i sømmene?<br>Eller er disse bekymringene grunnløse? Misforstår vi både Generasjon Z og fremtidens arbeidsmarked? Kommer alt til å gå bra?</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/vil-generasjon-z-baere"><img src="http://film.oslomet.no/64968556/116874025/29b5653c496ca0620cc45397d86fe2da/standard/download-12-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/116874025 Mon, 29 Sep 2025 14:25:09 GMT Vil generasjon Z bære velferdsstaten? Norge står foran et økende press på velferdsstaten. Samtidig er generasjon Z på vei inn i arbeidslivet. Er de forberedt på innsatsen som vil kreves for å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag? Er de motiverte for å jobbe?Enkelte bekymrer seg for arbeidsmoral deres. Det hevdes at de krever for mye fleksibilitet og balanse mellom fritid og jobb. Mye står på spill. Vil de være i stand til å finansiere velferdsstaten? Vil sikkerhetsnettet vårt rakne i sømmene?Eller er disse bekymringene grunnløse? Misforstår vi både Generasjon Z og fremtidens arbeidsmarked? Kommer alt til å gå bra? Norge står foran et økende press på velferdsstaten. Samtidig er generasjon Z på vei inn i arbeidslivet. Er de forberedt på innsatsen som vil kreves for å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag? Er de motiverte for å jobbe?Enkelte... FilMet 17:11 <p><p>Norge står foran et økende press på velferdsstaten. Samtidig er generasjon Z på vei inn i arbeidslivet. Er de forberedt på innsatsen som vil kreves for å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag? Er de motiverte for å jobbe?<br>Enkelte bekymrer seg for arbeidsmoral deres. Det hevdes at de krever for mye fleksibilitet og balanse mellom fritid og jobb. Mye står på spill. Vil de være i stand til å finansiere velferdsstaten? Vil sikkerhetsnettet vårt rakne i sømmene?<br>Eller er disse bekymringene grunnløse? Misforstår vi både Generasjon Z og fremtidens arbeidsmarked? Kommer alt til å gå bra?</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/vil-generasjon-z-baere"><img src="http://film.oslomet.no/64968556/116874025/29b5653c496ca0620cc45397d86fe2da/standard/download-12-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> 2025 arendalsuka generasjon z gen z velferdsstaten http://film.oslomet.no/hvem-har-ansvar-for-a-forhindre-at <p><p>Mange eldre strever med å bruke digitale enheter og dermed komme i kontakt med og bruke tjenester. Å gjøre helt vanlige oppgaver krever i dag en annen forståelse av teknologi sammenlignet med for få år siden. Utviklingen har gått fort og for mange eldre kan det være vanskelig å henge med. Smarttelefonen er for smart, nettbanken er forvirrende, og informasjon finnes ofte <em>bare</em>&nbsp;på nett. Er det barna til de eldre sitt ansvar å forhindre at foreldre havner i et utenforskap? Hva med de som ikke har barn som kan hjelpe?</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/hvem-har-ansvar-for-a-forhindre-at"><img src="http://film.oslomet.no/64968560/116874003/0c4d7b1d93f40418e0a281c96e03ea08/standard/download-11-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/116874003 Mon, 29 Sep 2025 14:24:52 GMT Hvem har ansvar for å forhindre at eldre havner i et utenforskap i vårt... Mange eldre strever med å bruke digitale enheter og dermed komme i kontakt med og bruke tjenester. Å gjøre helt vanlige oppgaver krever i dag en annen forståelse av teknologi sammenlignet med for få år siden. Utviklingen har gått fort og for mange eldre kan det være vanskelig å henge med. Smarttelefonen er for smart, nettbanken er forvirrende, og informasjon finnes ofte barepå nett. Er det barna til de eldre sitt ansvar å forhindre at foreldre havner i et utenforskap? Hva med de som ikke har barn som kan hjelpe? Mange eldre strever med å bruke digitale enheter og dermed komme i kontakt med og bruke tjenester. Å gjøre helt vanlige oppgaver krever i dag en annen forståelse av teknologi sammenlignet med for få år siden. Utviklingen har gått fort og for mange... FilMet 16:24 <p><p>Mange eldre strever med å bruke digitale enheter og dermed komme i kontakt med og bruke tjenester. Å gjøre helt vanlige oppgaver krever i dag en annen forståelse av teknologi sammenlignet med for få år siden. Utviklingen har gått fort og for mange eldre kan det være vanskelig å henge med. Smarttelefonen er for smart, nettbanken er forvirrende, og informasjon finnes ofte <em>bare</em>&nbsp;på nett. Er det barna til de eldre sitt ansvar å forhindre at foreldre havner i et utenforskap? Hva med de som ikke har barn som kan hjelpe?</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/hvem-har-ansvar-for-a-forhindre-at"><img src="http://film.oslomet.no/64968560/116874003/0c4d7b1d93f40418e0a281c96e03ea08/standard/download-11-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> 2025 arendalsuka eldre utenforskap http://film.oslomet.no/er-det-uklokt-a-begrense-unges <p><p>Ungdom har aldri vært mer på skjerm, og ingen vet helt hva konsekvensene blir. Mange er bekymret, kanskje med god grunn. Eller? Det finnes forskning som kobler høy skjermbruk med dårlig psykisk helse. Men hvor entydig er bildet? Har vi belegg for å si at unge burde holde seg unna skjerm? Hvis vi reduserer debatten til et spørsmål om tidsbruk, glemmer vi noe viktig: Skjermtid betyr ulike ting for ulike ungdommer. «Å være på skjerm» kan bety nesten hva som helst, men likevel er det bred konsensus om at vi burde begrense skjermtiden. Diskuterer vi egentlig samme fenomen, eller en rekke ulike aktiviteter?<br>De aller fleste unge lever ut store deler av livene sine på digitale flater. Risikerer vi å gjøre like mye skade som nytte ved å legge store begrensninger på unge menneskers digitale liv?</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/er-det-uklokt-a-begrense-unges"><img src="http://film.oslomet.no/64968577/116873987/7487dfb49dd64bf1982ab253a93e2fb2/standard/download-11-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/116873987 Mon, 29 Sep 2025 14:24:22 GMT Er det uklokt å begrense unges skjermtid? Ungdom har aldri vært mer på skjerm, og ingen vet helt hva konsekvensene blir. Mange er bekymret, kanskje med god grunn. Eller? Det finnes forskning som kobler høy skjermbruk med dårlig psykisk helse. Men hvor entydig er bildet? Har vi belegg for å si at unge burde holde seg unna skjerm? Hvis vi reduserer debatten til et spørsmål om tidsbruk, glemmer vi noe viktig: Skjermtid betyr ulike ting for ulike ungdommer. «Å være på skjerm» kan bety nesten hva som helst, men likevel er det bred konsensus om at vi burde begrense skjermtiden. Diskuterer vi egentlig samme fenomen, eller en rekke ulike aktiviteter?De aller fleste unge lever ut store deler av livene sine på digitale flater. Risikerer vi å gjøre like mye skade som nytte ved å legge store begrensninger på unge menneskers digitale liv? Ungdom har aldri vært mer på skjerm, og ingen vet helt hva konsekvensene blir. Mange er bekymret, kanskje med god grunn. Eller? Det finnes forskning som kobler høy skjermbruk med dårlig psykisk helse. Men hvor entydig er bildet? Har vi belegg for... FilMet 13:28 <p><p>Ungdom har aldri vært mer på skjerm, og ingen vet helt hva konsekvensene blir. Mange er bekymret, kanskje med god grunn. Eller? Det finnes forskning som kobler høy skjermbruk med dårlig psykisk helse. Men hvor entydig er bildet? Har vi belegg for å si at unge burde holde seg unna skjerm? Hvis vi reduserer debatten til et spørsmål om tidsbruk, glemmer vi noe viktig: Skjermtid betyr ulike ting for ulike ungdommer. «Å være på skjerm» kan bety nesten hva som helst, men likevel er det bred konsensus om at vi burde begrense skjermtiden. Diskuterer vi egentlig samme fenomen, eller en rekke ulike aktiviteter?<br>De aller fleste unge lever ut store deler av livene sine på digitale flater. Risikerer vi å gjøre like mye skade som nytte ved å legge store begrensninger på unge menneskers digitale liv?</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/er-det-uklokt-a-begrense-unges"><img src="http://film.oslomet.no/64968577/116873987/7487dfb49dd64bf1982ab253a93e2fb2/standard/download-11-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> 2025 arendalsuka Skjermtid unge http://film.oslomet.no/kai-podden-live-fra-arendalsuka <p><p>Spesialutgave: Mange som står utenfor arbeidslivet har helseproblemer, men ikke nødvendigvis så alvorlige at de hindrer deltakelse i arbeid. Likevel har helsetjenesten tradisjonelt hatt et «enten frisk eller syk»-perspektiv. Under Arendalsuka møttes statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) og førsteamanuensis Sigmund Østgård Gismervik til debatt i regi av KAI ved OsloMet. Hele samtalen kan du høre i denne spesialutgaven av KAI-podden LIVE fra Arendalsuka. Vi gjør oppmerksom på noe lavere lydkvalitet i denne episoden. Dette blir bedre etter de tre første minuttene.</p><p><br></p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/kai-podden-live-fra-arendalsuka"><img src="http://film.oslomet.no/64968567/115499911/98f5468f5397245ba2fc6e8d0542620b/standard/download-15-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/115499911 Mon, 25 Aug 2025 14:09:07 GMT KAI-podden LIVE fra Arendalsuka: Helsetjenesten som uutnyttet nøkkel til... Spesialutgave: Mange som står utenfor arbeidslivet har helseproblemer, men ikke nødvendigvis så alvorlige at de hindrer deltakelse i arbeid. Likevel har helsetjenesten tradisjonelt hatt et «enten frisk eller syk»-perspektiv. Under Arendalsuka møttes statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) og førsteamanuensis Sigmund Østgård Gismervik til debatt i regi av KAI ved OsloMet. Hele samtalen kan du høre i denne spesialutgaven av KAI-podden LIVE fra Arendalsuka. Vi gjør oppmerksom på noe lavere lydkvalitet i denne episoden. Dette blir bedre etter de tre første minuttene. Spesialutgave: Mange som står utenfor arbeidslivet har helseproblemer, men ikke nødvendigvis så alvorlige at de hindrer deltakelse i arbeid. Likevel har helsetjenesten tradisjonelt hatt et «enten frisk eller syk»-perspektiv. Under Arendalsuka... FilMet 43:54 <p><p>Spesialutgave: Mange som står utenfor arbeidslivet har helseproblemer, men ikke nødvendigvis så alvorlige at de hindrer deltakelse i arbeid. Likevel har helsetjenesten tradisjonelt hatt et «enten frisk eller syk»-perspektiv. Under Arendalsuka møttes statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) og førsteamanuensis Sigmund Østgård Gismervik til debatt i regi av KAI ved OsloMet. Hele samtalen kan du høre i denne spesialutgaven av KAI-podden LIVE fra Arendalsuka. Vi gjør oppmerksom på noe lavere lydkvalitet i denne episoden. Dette blir bedre etter de tre første minuttene.</p><p><br></p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/kai-podden-live-fra-arendalsuka"><img src="http://film.oslomet.no/64968567/115499911/98f5468f5397245ba2fc6e8d0542620b/standard/download-15-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> 2025 arendalsuka kai kai-podden http://film.oslomet.no/en-mer-praktisk-skole-hva-skal-til <p><p>Har skolen blitt for teoritung? </p><p>Hvordan kan vi gjøre skolen mer praktisk, relevant og engasjerende?</p><p></p><p>Dette er et opptak fra arrangement på Arendalsuka 2025, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet</p><p>Medvirkende:</p><ul><li><p>Marit Lensjø, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMet</p></li><li><p>Eva Lutnæs - professor, Institutt for estetiske fag, OsloMet</p></li><li><p>Silje Hølland - førsteamanuensis, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet</p></li><li><p>Kirsti Klette - professor, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo</p></li><li><p>Jon Rogstad - forsker, Seksjon for ungdomsforskning, NOVA, OsloMet</p></li><li><p>Martine Løkken Svendsen - leder, Elevorganisasjonen</p></li><li><p>Cecilie Pedersen Dalland - professor, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet Ordstyrer</p></li><li><p>Sindre Lysø (Ap)</p></li><li><p>Sebastian Ytrevik (FrP) - 2. nestleder og kommunestyrerepresentant, FpU og Larvik kommune</p></li></ul></p><p><a href="http://film.oslomet.no/en-mer-praktisk-skole-hva-skal-til"><img src="http://film.oslomet.no/64968558/115284633/75290e47fe4fa940bdc4599fd554f94f/standard/download-16-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/115284633 Thu, 14 Aug 2025 14:25:04 GMT En mer praktisk skole – hva skal til? Har skolen blitt for teoritung? Hvordan kan vi gjøre skolen mer praktisk, relevant og engasjerende?Dette er et opptak fra arrangement på Arendalsuka 2025, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMetMedvirkende:Marit Lensjø, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMetEva Lutnæs - professor, Institutt for estetiske fag, OsloMetSilje Hølland - førsteamanuensis, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMetKirsti Klette - professor, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i OsloJon Rogstad - forsker, Seksjon for ungdomsforskning, NOVA, OsloMetMartine Løkken Svendsen - leder, ElevorganisasjonenCecilie Pedersen Dalland - professor, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet OrdstyrerSindre Lysø (Ap)Sebastian Ytrevik (FrP) - 2. nestleder og kommunestyrerepresentant, FpU og Larvik kommune Har skolen blitt for teoritung? Hvordan kan vi gjøre skolen mer praktisk, relevant og engasjerende?Dette er et opptak fra arrangement på Arendalsuka 2025, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMetMedvirkende:Marit... FilMet 46:52 <p><p>Har skolen blitt for teoritung? </p><p>Hvordan kan vi gjøre skolen mer praktisk, relevant og engasjerende?</p><p></p><p>Dette er et opptak fra arrangement på Arendalsuka 2025, i regi av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet</p><p>Medvirkende:</p><ul><li><p>Marit Lensjø, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMet</p></li><li><p>Eva Lutnæs - professor, Institutt for estetiske fag, OsloMet</p></li><li><p>Silje Hølland - førsteamanuensis, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet</p></li><li><p>Kirsti Klette - professor, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo</p></li><li><p>Jon Rogstad - forsker, Seksjon for ungdomsforskning, NOVA, OsloMet</p></li><li><p>Martine Løkken Svendsen - leder, Elevorganisasjonen</p></li><li><p>Cecilie Pedersen Dalland - professor, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet Ordstyrer</p></li><li><p>Sindre Lysø (Ap)</p></li><li><p>Sebastian Ytrevik (FrP) - 2. nestleder og kommunestyrerepresentant, FpU og Larvik kommune</p></li></ul></p><p><a href="http://film.oslomet.no/en-mer-praktisk-skole-hva-skal-til"><img src="http://film.oslomet.no/64968558/115284633/75290e47fe4fa940bdc4599fd554f94f/standard/download-16-thumbnail.jpg" width="75" height=""/></a></p> 2025 arendals arendalsuka arendalsuke fakulte fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier skole http://film.oslomet.no/hioa-til-arendalsuka-2015 <p><p>Publisert 2015</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/hioa-til-arendalsuka-2015"><img src="http://film.oslomet.no/10820437/11698709/973d9962019f9085c37c3730a2c482e3/standard/download-1-thumbnail.jpg" width="600" height="338"/></a></p> http://film.oslomet.no/photo/11698709 Fri, 19 Jun 2015 11:02:10 GMT HiOA til Arendalsuka 2015 Publisert 2015 Publisert 2015 FilMet 00:31 <p><p>Publisert 2015</p></p><p><a href="http://film.oslomet.no/hioa-til-arendalsuka-2015"><img src="http://film.oslomet.no/10820437/11698709/973d9962019f9085c37c3730a2c482e3/standard/download-1-thumbnail.jpg" width="600" height="338"/></a></p> 2015 arendalsuka Curt Rice informasjonsvideo kunnskapskonferansen