I videoen problematiserer Inger Lise Willerud, klima- og miljørådgiver i Østre Toten kommune bærekraftsarbeidet i en kjøttproduserende kommune. 64,2% av utslippene i Østre Toten kommune kommer fra landbruket. Det meste fra husdyrproduksjon. Det er vanskelig å redusere utslipp med 50% uten å legge ned husdyrproduksjonen. Husdyr skal ha det bra, ha lite medisinbruk, kommunen vil helst bruke lokal arbeidskraft. Kommunen er størst på frilandsdyrking av grønnsaker, men utlendinger mest effektive. Kommunen ønsker nydyrking for næringsutvikling, men det går mot klimagassutslipp, gir naturutfordringer og arealbruksendringer og kan være til skade for biologisk mangfold. Beitende dyr tar vare på kulturlandskapet, dvs at mindre dyr vil gi forringet kulturlandskap. Kommunen er også opptatt av matsvinn i alle ledd. Mye grønnsaker blir liggende på jordet eller blir sortert ut. Kommunen ønsker også å kjøpe lokalmat og har gårdsbutikker. Når alt kommer til alt så står alle beslutninger stort sett på hva som er lønnsomt for bonden. Østre Toten har 400-500 ansatte i landbruket. Det representerer 15% av det som produseres verdimessig i kommunen. Pengesekken vinner og det er utfordrende i et bærekraftspersektiv. Det er ikke stor begeistring for kun plantebasert kosthold i kommunen. Inger Lise prøver å si at vi skal spise noe mindre kjøtt. Det er å banne i kirken å si at vi skal spise vegetarisk. Da trenger vi redusert etterspørsel etter kjøtt fra markedet nasjonalt for at vi skal få bønder lokalt til å legge om i vesentlig grad. Det er bare noen få bønder som dyrker økologisk i kommunen. Inger Lise jobber med å få bøndene i konvensjonelt landbruk til å ta i bruk flere av de metodene de bruker i økologisk landbruk i stedet for å si at dere må begynne å dyrke økologisk. Hun tror det er en enklere vei å gå. Det er lettere å nå fram ved å tenke på den måten. Klimaendringer er definitivt tema blant bøndene som ser at vi har en utfordring med tørke somre og for fuktige somre som har vesentlig innvirkning på bøndenes drift.